Pia og psyken

Et av menneskets høyeste ønsker er å bli sett, noe de vellykkede gründerne i Silicon Valley har visst å utnytte. Forfatteren av boka 'Ekko - et essay om algoritmer og begjær' tar oss med inn i den skremmende verdenen som skjuler seg bak så mange av de digitale tjenestene vi bruker daglig. Hvor mye makt har vi egentlig over våre valg og vårt begjær, i en digital verden hvor vår oppmerksomhet er blitt et produkt som selges til høystbydende? Hvordan har snaut tjue år med algoritmer påvirket oss?

Byene er laget for oss mennesker, men de blir gradvis mer og mer kommersialiserte, avvisende og ekskluderende. Vi trenger å se spor etter andre mennesker for å føle oss trygge, men byrom vaskes rene så fort menneskene har forlatt det, og det som bygges skal være glossy med blanke, ubrukte flater. Vår gjest vil ha kunstnere med i byplanleggingen, hun ønsker mer kreativitet, flere spor, mer liv i byene, sånn at de blir mer menneskevennlige.

Døden kommer vi liksom ikke unna, så kanskje det er like greit å gå de følelsene vi frykter i møte først som sist.

Vår gjest startet et begravelsesbyrå som bryter ut av de tradisjonelle rammene. Hun møter mennesker i sorg jevnlig, og vet hvor uendelig mange ulike reaksjoner mennesker opplever i møte med døden.

En lite tilbakeblikk på starten av Pia og psyken

Diagnosemanualene DSM og ICD ble egentlig utviklet i forskningsøyemed, men ble distribuert så vidt og bredt at de etterhvert ble brukt som fasit. En av farene er at behandlere som lener seg tungt mot manualene blir mer opptatt av å sette riktig kryss på riktig skjema, enn å faktisk se mennesket og konteksten. Vår gjest er ph.d. og jobber også ved psykiatrisk legevakt, og han maner til varsomhet rundt trangen til å kategorisere noe som egentlig er ukategoriserbart.

Vi har en sterk alkoholavhengighet i samfunnet vårt. Alkoholen gir oss en såkalt velfortjent pause fra en grå hverdag, og skal vi møte venner handler det gjerne om å gå og ta en pils sammen (noe vår gjest forøvrig kaller en kvasiaktivitet).

Når vi drikker setter vi samtidig en parentes rundt stunden; det som skjer der og da gjelds liksom ikke helt.

Duckert har alltid vært opptatt av rus, og hun skapte storm da hun som ung psykolog stilte respektløse spørsmål rundt vedtatte sannheter.

Med huspsykolog Magnus Johan Engen

Man har med seg noe ekstra som menneske når man har beina i to kulturer. Utover den rene formelle kompetansen, som språkkunnskap, finnes det også en skjult kunnskap som vår gjest har jobbet med å gjøre eksplisitt. Hun arbeider med mangfold ved Politihøgskolen, hvor de har gjort en omfattende kartlegging av hva som gjør et menneske egnet til å jobbe som politi.

Både terapeut og pasient ønsker at terapien skal være til hjelp, men det er ikke gitt at dette faktisk skjer. Vår gjest gikk kurs, tok etterutdanning og leste bøker, men opplevde ikke at han utviklet seg som terapeut. Han begynte dermed å lese forskning på feltet og fant at passiv teori faktisk ikke hjalp terapeuter å bli bedre. Nå er han med på et internasjonalt samarbeid hvor man utvikler verktøy til bruk i praktisk ferdighetstrening, også kjent som deliberate practice.

Hvor mye av det et mennesker er ligger nedfelt i genene? Er våre mentale lidelser kun et resultat av arv? Vår gjest er medforfatter på den største, genetiske studien på bipolar lidelse til nå, han har også vunnet pris for sin forskning på schizofreni og kognitive funksjoner. Vi snakker om den enorme kartleggingen av gener som skjer nå, og hvilke fordeler og potensielle farer som følger i kjølvannet av denne forskningen.

I den første episoden med Magnus Johan Engen som huspsykolog (velkommen, Magnus!) tar vi tak i et av hans spesialfelt: bipolaritet. Gjesten vår ble diagnostisert med bipolar 2 for noen år siden, men kom først ut av skapet tidligere i år. Vi snakker oss gjennom diagnosen, fra topp til bunn, og fra det ene ytterpunktet til det andre.