Døden kommer vi liksom ikke unna, så kanskje det er like greit å gå de følelsene vi frykter i møte først som sist.

Vår gjest startet et begravelsesbyrå som bryter ut av de tradisjonelle rammene. Hun møter mennesker i sorg jevnlig, og vet hvor uendelig mange ulike reaksjoner mennesker opplever i møte med døden.

En lite tilbakeblikk på starten av Pia og psyken

Diagnosemanualene DSM og ICD ble egentlig utviklet i forskningsøyemed, men ble distribuert så vidt og bredt at de etterhvert ble brukt som fasit. En av farene er at behandlere som lener seg tungt mot manualene blir mer opptatt av å sette riktig kryss på riktig skjema, enn å faktisk se mennesket og konteksten. Vår gjest er ph.d. og jobber også ved psykiatrisk legevakt, og han maner til varsomhet rundt trangen til å kategorisere noe som egentlig er ukategoriserbart.

Vi har en sterk alkoholavhengighet i samfunnet vårt. Alkoholen gir oss en såkalt velfortjent pause fra en grå hverdag, og skal vi møte venner handler det gjerne om å gå og ta en pils sammen (noe vår gjest forøvrig kaller en kvasiaktivitet).

Når vi drikker setter vi samtidig en parentes rundt stunden; det som skjer der og da gjelds liksom ikke helt.

Duckert har alltid vært opptatt av rus, og hun skapte storm da hun som ung psykolog stilte respektløse spørsmål rundt vedtatte sannheter.

Med huspsykolog Magnus Johan Engen

Man har med seg noe ekstra som menneske når man har beina i to kulturer. Utover den rene formelle kompetansen, som språkkunnskap, finnes det også en skjult kunnskap som vår gjest har jobbet med å gjøre eksplisitt. Hun arbeider med mangfold ved Politihøgskolen, hvor de har gjort en omfattende kartlegging av hva som gjør et menneske egnet til å jobbe som politi.

Både terapeut og pasient ønsker at terapien skal være til hjelp, men det er ikke gitt at dette faktisk skjer. Vår gjest gikk kurs, tok etterutdanning og leste bøker, men opplevde ikke at han utviklet seg som terapeut. Han begynte dermed å lese forskning på feltet og fant at passiv teori faktisk ikke hjalp terapeuter å bli bedre. Nå er han med på et internasjonalt samarbeid hvor man utvikler verktøy til bruk i praktisk ferdighetstrening, også kjent som deliberate practice.

Hvor mye av det et mennesker er ligger nedfelt i genene? Er våre mentale lidelser kun et resultat av arv? Vår gjest er medforfatter på den største, genetiske studien på bipolar lidelse til nå, han har også vunnet pris for sin forskning på schizofreni og kognitive funksjoner. Vi snakker om den enorme kartleggingen av gener som skjer nå, og hvilke fordeler og potensielle farer som følger i kjølvannet av denne forskningen.

I den første episoden med Magnus Johan Engen som huspsykolog (velkommen, Magnus!) tar vi tak i et av hans spesialfelt: bipolaritet. Gjesten vår ble diagnostisert med bipolar 2 for noen år siden, men kom først ut av skapet tidligere i år. Vi snakker oss gjennom diagnosen, fra topp til bunn, og fra det ene ytterpunktet til det andre.

Happy Pride! til hver og én som har en legning.

Vi er alle litt forstyrra, men noen ganger blir personlighetstrekk så ekstreme at man vil bli diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse. Kort fortalt handler dette om relasjonen med seg selv, og med andre. Man kan for eksempel streve med identitetsfølelsen og lure på om man i det hele tatt har en kjerne, være så unnvikende at man knapt er i bildet, eller ha et overdrevet behov for oppmerksomhet. Det er mange varianter, store variasjoner og ulike grader. Vi forsøker å tegne opp et kart sammen med vår gjest, som blant annet har jobbet på personlighets- poliklinikken på Ullevål sykehus.