Han var redd for at ingen skulle orke å lese hele teksten fordi den var så lang, en frykt som skulle vise seg å være helt ubegrunnet: foreløpig er den blitt delt over 1600 ganger bare på Facebook. Den enorme oppmerksomheten overrasket ham, og han er blitt dypt rørt av de private meldingene han har fått. Som en følge av at han, som leder, nå har fortalt om sin depresjon, håper han at flere våger å snakke med sjefen sin hvis de sliter.

Det har ingenting med intelligens å gjøre, heller ikke evnen til gjennomføre oppgaver. Noen mennesker lar seg bare lettere avspore av strøtanker, mister tiden og glemmer seg. Vår gjest er en distré person og er egentlig ganske fornøyd med det. I boka hun har skrevet, 'Dønn distré' har hun snakket med forskere om fenomenet, og samlet historier fra både kjente og ukjente personer som har gjort de rareste ting fordi hodet deres har vært et helt annet sted.

Psykologifagets begynnelse handler til en stor grad om hypnose, men er i dag kanskje mer forbundet med spektakulære sceneshow hvor en hypnotisør får et menneske til å gjøre de rareste ting.

Hypnose brukt riktig kan hjelpe på mange diagnoser, både somatiske og psykiske, ifølge vår gjest, og hun vil gjerne få hypnose inn i psykologiutdanningen.

Vi fascineres av det handlekraftige og det hensynsløse i en psykopat, det finnes utallige filmer og serier som skildrer mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen. Det kan være interessant å studere på avstand, men er man i en relasjon til en psykopat er det gjennomgående rådet at man må komme seg unna fortest mulig, og gi opp håpet om closure. Vår gjest har skrevet boka 'Psykopattesten. Se faresignalene og kom deg unna!'. Vi går inn i mørket og ser nærmere på både psykopati, narsissisme og machiavellisme.

Da hverdagsknaggene ble borte under pandemien fikk vår gjest problemer med nattesøvnen. Hun flyktet fra folkemord i Somalia som barn, og da Norge stengte ned fløt gamle mareritt frem igjen. Vi snakker om utfordringene innen psykisk helsehjelp for innvandrere, både terapeutens frykt for traumer og kulturer de kanskje ikke forstår, og det potensielle statusfallet en innvandrer kan oppleve ved å søke hjelp. Og om nordmenns generelle frykt for å stille spørsmål.

Med huspsykolog Magnus Johan Engen

Et av menneskets høyeste ønsker er å bli sett, noe de vellykkede gründerne i Silicon Valley har visst å utnytte. Forfatteren av boka 'Ekko - et essay om algoritmer og begjær' tar oss med inn i den skremmende verdenen som skjuler seg bak så mange av de digitale tjenestene vi bruker daglig. Hvor mye makt har vi egentlig over våre valg og vårt begjær, i en digital verden hvor vår oppmerksomhet er blitt et produkt som selges til høystbydende? Hvordan har snaut tjue år med algoritmer påvirket oss?

Byene er laget for oss mennesker, men de blir gradvis mer og mer kommersialiserte, avvisende og ekskluderende. Vi trenger å se spor etter andre mennesker for å føle oss trygge, men byrom vaskes rene så fort menneskene har forlatt det, og det som bygges skal være glossy med blanke, ubrukte flater. Vår gjest vil ha kunstnere med i byplanleggingen, hun ønsker mer kreativitet, flere spor, mer liv i byene, sånn at de blir mer menneskevennlige.

Døden kommer vi liksom ikke unna, så kanskje det er like greit å gå de følelsene vi frykter i møte først som sist.

Vår gjest startet et begravelsesbyrå som bryter ut av de tradisjonelle rammene. Hun møter mennesker i sorg jevnlig, og vet hvor uendelig mange ulike reaksjoner mennesker opplever i møte med døden.

En lite tilbakeblikk på starten av Pia og psyken

Diagnosemanualene DSM og ICD ble egentlig utviklet i forskningsøyemed, men ble distribuert så vidt og bredt at de etterhvert ble brukt som fasit. En av farene er at behandlere som lener seg tungt mot manualene blir mer opptatt av å sette riktig kryss på riktig skjema, enn å faktisk se mennesket og konteksten. Vår gjest er ph.d. og jobber også ved psykiatrisk legevakt, og han maner til varsomhet rundt trangen til å kategorisere noe som egentlig er ukategoriserbart.